Naturmedisinsk diagnostikk

Østlig filosofi

Forholdet mellom klient og behandler har forandret seg i retning av demokrati og samarbeid. Brukermedvirkning er dagsaktuelt. God kommunikasjon betyr god informasjons-overføring, med felles problem­forståelse til slutt.

I den tradisjonelle kinesiske medisin undersøkes en klient ved at vi, som terapeuter, betrakter, lytter, spør og kjenner. Vi legger stor vekt på samtalen og kan bruke diagnosemetoder som ansikts/hudanalyse, tunge- og negldiagnostikk, måle blodtrykk og i noen tilfeller ta urinprøve. Vi kan også foreta ryggspeilsdiagnose, undersøke sirkulasjon og i noen tilfeller kan vi bruke iris/scleradiagnose som på en måte vil kunne gi et ”siste bevis” på at eventuelle foregående funn er riktige.

Det bør ikke være konkurranse mellom skolemedisin og alternativ medisin. Som terapeuter vet vi at vi kan gjøre mye der helsevesenet ikke strekker til, men folk har sin fulle rett til å velge. I de tilfeller der det er nødvendig eller hensikts-messig samarbeider vi gjerne med klientens lege.

Fordi organsystemene arbeider sammen vil et problem som oppstår et sted snart skape problemer andre steder. Spredningen skjer når kroppen forsøker å ”helbrede” den første tilstanden. Kroppens naturlige mekanisme prøver hele tiden å utjevne og fordele. Det blir viktig å analysere symptomet, som ofte er det siste i en slags kjedereaksjon, og nøste seg tilbake til årsaken til plagen/e. Vi vil ta hensyn til klientenes sykehistorie og plagenes varighet i valget av behandlingsform/er.

Diafragma (mellomgulvsmuskelen) er et område som tar i mot og holder på følelser, og er samtidig kroppens pumpe til bevegelse av organene.

Risikofaktorer er ytre/ indre faktorer som kan føre til negativ belastning eller positiv overbelastning. Det er viktig å tenke i gjennom hvilke risiko­faktorer en utsetter seg for i forhold til sin egen helse. Det kan være arvelige sykdommer, medfødte faktorer man er disponert for, oppvekst/­miljø (psykososialt), helse/hygiene, aktivitet, søvn, hvile, ernæring og nytelsesmidler, ervervet (egenpåført) sykdom, arbeid, sosialt, økonomi, miljøfaktorer (fysisk), kjønn, alder, under/overvekt og annet.

Det er uunngåelig, i dagens samfunn, at vi får i oss en viss mengde giftige og usunne stoffer, men det er ønskelig å holde dette på et minimum. Enda viktigere er det at maten vi spiser ikke stjeler næring, vitaminer og mineraler fra oss. Kroppen kan bli utsatt for stress av en pågående bakterie- eller virusinfeksjon, sykdommer, giftige mineraler og kjemikalier, eller bivirkninger fra medikamenter. Stress kan også være dårlig tid, prestasjons­krav, sterke lyder, ubehagelige opplevelser og overdreven mosjon, for å nevne noe. Følelsene har stor innvirkning på vår opplevelse av stress og hvordan kroppen blir påvirket og er jo også en årsak til så forskjellige/individuelle utslag. Vi er bygget for å kunne takle en del stress og all stress behøver slett ikke være negativ. Men overdreven og langvarig overbelastning vil før eller senere uansett virke uheldig og kanskje i første omgang skape ubalanse i stoffskiftet.

Hjernen tolker inntrykk og sender signaler som kroppen skal svare på og her er bl.a. visse vitaminer og mineraler nødvendige. Stress, uro og antibiotika slår også ut tarm-floraen, og da svekkes næringsopptaket drastisk. Normalt lever bakteriene i tarmfloraen i symbiose (et gjensidig forhold) med oss og produserer stoffer som er nødvendig for en god helse. Her kan pro/­prebiotika hjelpe.         

Helse er mer enn fravær av sykdom og vanhelse. Det er en ressurs for et godt liv. Våre økte kunnskaper om hvor integrert nerve-, hormon og immunforsvar-systemet samarbeider, har banet veien for et helhetssyn, - det holistiske synet.

Alt i naturen og i mennesket balanserer mellom 2 krefter som drar i mot­satt retning. Spenningen mellom disse kreftene skaper energi. Jord­kloden har en elektrisk Nordpol og en motsatt ladet Sydpol. Ulikheten mellom disse kreftene holder jorden på plass. Den menneskelige celle har også en pluss-ladet utside og en minus ladet innside. Regulert av ioner, salt på utsiden og kalium på innsiden.

Dette skaper en elektrisitet som gjør at cellen har en egenskap som et batteri, og spenningsforskjellen mellom ytre og indre side gjør det mulig for næringsstoffene å vandre over celleveggen og for avfallsstoffene til å passere ut. Kineserne kaller denne energien for ”chi” og vi kaller det livskraft på norsk.

Oppstår plager/sykdommer hos mennesket er det på et eller annet plan ubalanse i energiene. Yang er handlekraft og på en måte vår maskuline side. Yin er vår feminine side og har bl.a. med følelser å gjøre. Skal vi holde oss friske og vitale må begge deler være tilstede. Overskudd av yin gir kulde mens overskudd av yang ofte gir for mye varme. Det handler ikke om et enten eller , men noen ganger det ene, der det er behov og noen ganger det andre, der det er behov.

I kroppen opptrer også energien under mange former: Blodsirkulasjonen er en energiform, vår bevissthet og mentale tilstand en annen, fordøyelses­prosessen er en energiform, immunforsvaret en annen og også de prosessene som styrer veksten vår.  

Langs kroppens overflate løper det et ledningsnett av energibaner. Disse fører  energien rundt i kroppen og kalles meridianer. Meridianene er symmetrisk fordelt på høyre og venstre side av kroppens midtlinje, med 12 baner på hver side. Det finnes 2 meridianer på hvert organ, og ikke bare i de tilfeller det er 2 av dem i kroppen, (som for eks. nyrer), men også i de tilfeller der det kun er ett, (som for eks. milt eller lever) finnes det en meridian til, på motsatt side , som hører til dette organet.

Meridianene ligger enten på armer eller ben og de er to og to i par. I et meridian-parforhold  vil alltid den ene være yin og den andre yang. Yang-meridianene har som hovedoppgave å transportere vitalenergien inn til yin-partnerer, som igjen har som oppgave å oppbevare denne energien. Alle par-organene er knyttet til hvert sitt element og vi kan av og til finne ut at et av par-organene har en underenergi og det andre en overenergi, men det kan også være hele elementet som har en av delene. I så fall vil vi måtte lete etter ubalanser i ett eller flere andre element.

Alle kroppens organer har sine funksjoner i menneske-kroppen og organsystemene jobber i et samspill. Det er derfor ofte en stor fordel for oss terapeuter å inneha en del kunnskap om denne filosofien, som sammen med vår utdannelse i anatomi, fysiologi og patologi kan gjøre det lettere for oss å hjelpe våre klienter på en effektiv, forsvarlig og helhetlig måte. Og i de fleste tilfeller oppnå et langvarig positivt resultat.

Matintoleranse

-         En forsinket allergisk reaksjon

-         Kronisk tretthet, artritt, eksem, hodepine samt mange andre kroniske plager er ofte relatert til rester av en uoppdaget og ubehandlet matintoleranse.

-        Årsaken er såkalt ”lekk” tarmvegg som igjen kan være forårsaket av

o   Tidligere eller pågående infeksjoner

o   Stress

o   Bruk av antibiotika (1 tablett kan ødelegge 80 – 90 % av bakteriestammene i tarmen og da fortrinnsvis de gode bakteriene)

o   Bruk av kjemisk medisin over lengre tid

o   Candida albicans eller annen type overvekst av sopp

o   Bruk av alkohol

o   Lektiner

o   Arv

Hva skjer i kroppen?

-         Proteinpartikler fra mat som kroppen reagerer på stresser og faktisk også drenerer immunsystemet. Det blir da farlig å ha disse partiklene i blodet og lymfesystemet.

-         Som en konsekvens risikerer man å overbelaste avgiftingssystemet så peptidene blir deponert i forskjellige vev, med mange immunologiske og inflammatoriske reaksjoner som resultat.

-         Over alt hvor immunkomplekser kan flyte med blodet kan det dannes grunnlag for betennelser og inflammasjoner.

-         Følgende mekanismer blir påvirket:

o   Saltsyreproduksjon (første del av proteinnedbrytingen)

o   Enzymproduksjon (bukspyttkjertelen)

o   Galleproduksjon (for nedbryting av fett i maten)

o   Mikrobiologisk miljø (melkesyrebakterier)

-         Som en konsekvens reduseres evnen til opptak av næringsstoffer.

-         I denne sammenhengen er proteinforurensing å betrakte som en forgiftning.

Plager og symptomer

-         Atopisk eksem, psoriasis, rødme

-         Astma, anemi

-         Ømme ledd (smerter – inflammasjoner)

-         Muskelsmerter (stivhet – svakhet)

-         Cellulitis, ødemer, overvekt

-         Lymfestase

-         Ensidig hodepine/migrene

-         Nevrologiske utfallssymptomer, ADHD, schizofreni

Indirekte konsekvenser

-         Candida

-         Insulin-/enzymproduksjon

-         Stoffskifterelasjoner

-         Allergiliknende reaksjoner, - dog uten påvisning av allergi hos lege

Matintoleranse betegnes også som mangel på enzymer og annet nedbrytingsstoff som gjør at det man spiser ikke brytes ned i tilstrekkelig grad og som et resultat skaper problemer, for eksempel melkesukker/lactose.